TilbakeTilbake
Hver gang jeg får spørsmål om hva jeg jobber med, synes jeg det er vanskelig å forklare hva jeg faktisk bruker arbeidstiden på. Prosjektleder, konsulent, associate – kjært barn har mange navn. Men hva innebærer egentlig denne rollen i praksis? Her er et forsøk på å gi et innblikk i hvordan en typisk dag i Esacon kan se ut.

En kulturell kaffeprat før kundemøte

Dagen i dag startet som vanlig med en rask debrief ved kaffemaskinen, hvor Sondre fortalte om reisen sin til Japan. Etter å ha hørt mye om hvor overlegne sokker med storetå visstnok er sammenlignet med vanlige sokker, og hvordan man egentlig skal spise sushi, kalte pliktene.

 

Fortids-meg hadde forsøkt å være forutseende ved å booke et kundemøte klokken 09.00 mandag morgen, for å frigjøre tid senere på dagen. Det kan være en utfordring å skru om hodet og være klar for å dypdykke ned i et innovasjonsprosjekt, men etter en solfylt helg i Tigerstaden følte jeg meg overraskende pigg og klar for mandagen.

 

Struktur i en innholdsrik dag

Møtet ble vel gjennomført, og ved møtets slutt hadde vi identifisert et prosjekt vi kunne søke støtte til. Vi fikk også avdekket all nødvendig teknisk informasjon allerede i første møte. Det er alltid tilfredsstillende når møtene er så innholdsrike at neste steg er å skrive søknaden, før den sendes til kunden for gjennomlesning.

Etter møtet gikk tiden til å loggføre det og laste opp nødvendige notater. Det kan være krevende å sjonglere flere prosjekter samtidig, og derfor er gode rutiner for dokumentasjon helt essensielle. Etter loggføringen fikk jeg satt opp en grov struktur for søknaden, noe som er fint å få på plass tidlig.

Idet jeg var i ferd med å ferdigstille loggføringen, begynte jungeltelegrafen å gå i kontorlandskapet – Benjamin i spissen: Det var tid for lunsj.

 

Sopp, zombier og innovasjon

Lunsjen i kantinen her på huset må være en av de beste i Oslo. Hver uke får vi servert et rikt utvalg av varmretter, supper, smurte baguetter og en overlegen salatbar. Praten under lunsjen dreier seg ofte om siste episode av nye serier, og akkurat nå er den nye sesongen av The Last of Us et hett tema.

På ettermiddagen jobbet jeg med et utkast til en annen SkatteFUNN-søknad, for en kunde som utvikler et spennende prosjekt innen automatisering av en produksjonslinje. Utfordringen her var å tydeliggjøre hva som faktisk er FoU, og hva som kun er teknisk implementering – en klassisk gråsone. Det krever både forståelse for regelverket og evne til å stille de riktige spørsmålene: Hvor ligger usikkerheten? Hva vet vi ikke ennå? Og hvordan formidler vi dette best mulig til saksbehandlerne?

 

kolleger i Esacon rundt et bord

Sammen om utfordringene

Dagen ble avsluttet med et kort statusmøte med Pernille og Emilie, hvor vi gjennomgikk fremdriften i pågående prosjekter, delte erfaringer og spurte hverandre om råd. Det slår meg hvor mye av jobben handler om kommunikasjon, både med kunder og internt. Det finnes sjelden en klar fasit – oftere en utfordring som må løses sammen.

 

Faktaboks:

Vi er ti konsulenter med ulik bakgrunn, men med en felles drivkraft: å gjøre innovasjon i Norge mulig.

Når tante spør, sier jeg:
«Vi hjelper bedrifter med å få støtte til utviklings- og innovasjonsprosjekter. Vi jobber tett med både store og små kunder for å identifisere, strukturere og beskrive prosjektene, slik at de ikke går glipp av støtten de har rett på.»

Det finnes mange offentlige støtteordninger for bedrifter som ønsker å utvikle noe nytt. SkatteFUNN er en av dem, og gir skattelette på kostnader knyttet til innovasjonsprosjekter.

 

Så, hva er det egentlig jeg jobber med? 

Litt prosjektledelse, litt rådgivning, litt problemløsing – og mye samhandling. Jeg har kanskje ikke alltid et klart svar, men det er kanskje det som gjør jobben så interessant?