Mangler kunnskap om egne muligheter
I vår undersøkelse, utført i samarbeid med Norstat, har vi intervjuet 400 ledere i privat sektor. Tallene er skremmende: Kun 22 prosent av norsk næringsliv har benyttet seg av virkemiddelapparatet. Dette betyr at det store flertallet av bedrifter ikke utnytter de offentlige støtteordningene som er tilgjengelige. Resultatet er at mange bedrifter går glipp av viktig risikoavlastning, og dermed potensielt unødig begrenser sin egen utviklingsaktivitet.
Mangelen på kjennskap til virkemiddelapparatet er påfallende. Hele 68 prosent av lederne oppgir at de har lav eller ingen kjennskap til mulighetene som finnes. Dette til tross for at støtteordninger som SkatteFUNN, Innovasjon Norge og Enova er til for å hjelpe næringslivet med å realisere sine utviklingsprosjekter.
En Vei Inn er ikke nok – vi trenger handling
Det har vært politisk vilje til å forenkle systemet, og tidligere næringsminister Jan Christian Vestre har fremmet løsningen «Én Vei Inn», en digital portal som skal samle alle støtteordninger. Dette er et skritt i riktig retning, men som vår rapport viser, er det ikke tilstrekkelig. Det holder ikke å lage en portal – den må også markedsføres, gjøres mer synlig og brukervennlig slik at bedriftene forstår hvilke fordeler de kan oppnå. Hvis ikke, vil de positive effektene utebli.
Et nasjonalt problem med globale konsekvenser
Norge har satt seg ambisiøse mål om å bruke 3 prosent av BNP på FoU innen 2030. Likevel klarer vi ikke å få næringslivet til å utnytte de tilgjengelige virkemidlene. Dette har ikke bare konsekvenser for den enkelte bedrift, men også for nasjonens fremtidige verdiskaping. I en tid hvor global konkurranse skjerpes, og grønn og digital omstilling er nødvendig, har vi ikke råd til at norske bedrifter sakker akterut.
Norge har ressursene, den politiske viljen og et sterkt, innovativt næringsliv. Så hvorfor ligger vi etter på innovasjon og omstilling? Svaret ligger i manglende kobling mellom tilgjengelige ressurser og de rette prosjektene.
Vårt felles ansvar
Alle aktører må ta ansvar for å rette opp denne situasjonen. Myndighetene må sørge for bedre markedsføring av virkemiddelapparatet, og virkemiddelaktørene må gjøre seg mer tilgjengelige. Næringslivet må på sin side bli mer bevisst på hvilke muligheter de har og våge å satse mer på utviklingsprosjekter som kan være med å drive norsk økonomi fremover.
Det haster. Hvis vi klarer å få flere bedrifter til å benytte seg av virkemiddelapparatet, vil vi ikke bare styrke deres konkurranseevne, men også sikre en bærekraftig fremtid for norsk næringsliv. Nøkkelen ligger i bedre samarbeid, bedre kunnskap og mer målrettet handling.
La oss starte med det vi allerede har: Store muligheter som ingen bruker.
